Hvordan overleve som student i det kinesiske skolevesen

Gjennom min lille tid brukt her i Beijing har jeg (og de fleste andre her på skolen) allerede lært kodene (the hard way) for hvordan tenke, snakke og oppføre seg i et kinesisk klasserom. Her er en liten oppsummering av de viktigste reglene til glede for dere hjemme i det gode, gamle jantelovslandet:

1. Laoshi (læreren) har alltid rett! Det å i det hele tatt tenke noe annet er utenkelig.
2. Still "gode" spørsmål! Hvis en skal stille laoshi et spørsmål, må en kun stille spørsmål som laoshi vet svaret på. Dette vil bli vurdert som et godt spørsmål.
3. Aldri still "dårlige" spørsmål! Om en skulle stille laoshi et spørsmål som laoshi ikke vet svaret på, vil det bli vurdert som et særdeles dårlig spørsmål, hvorpå følger en ti minutters tale om hvor mye tid en kaster bort på urelevante spørsmål.
4. Xuesheng (eleven) må huske alt han har lært! Hvis xuesheng mot formodning svarer feil på et spørsmål, blir det gjort veldig klart for alle at xuesheng har tatt feil, og at xuesheng må anstrenge seg mer.
5. Unngå å bli den dårligste xuesheng i klassen! Da vil xuesheng falle i unåde hos laoshi, og bli "subject to appropriate punishment", som de så fint kaller det her borte.
6. Ikke drikk kaffe! En risikerer da å bli kalt mr. Coffee.

Overlevelsesråd for elever i unåde hos laoshi:
1. Gi laoshi ros. Det kan vippe den mest hardbarka laoshi av pinnen.
2. Smil til laoshi. Å få et smil tilbake er endog ikke nødvendigvis et tegn på benådning.
3. Finn dine medelevers svakheter. Sørg for at de tar bort oppmerksomheten fra dine egne.

Følg disse råd, og ditt studieopphold i Kina vil bli tilnærmet en sann fryd.

Temple of Heaven and the Great Wall

Beijing er dessverre i ferd med å miste sitt kinesiske særpreg, i og med at byen moderniseres. Gamle og særegne steder blir erstattet av nye, kommersielle bygninger som gir byen et heller identitetsløst preg. Men heldigvis er det flere gamle, historiske områder igjen som bekrefter at man faktisk er i en kinesisk by.

Temple of Heaven var en annerledes opplevelse enn det meste en kan oppleve i Beijing. Endelig følte jeg at jeg fant noe genuint kinesisk, og som vitnet om Kina's tidligere storhet. Kort fortalt er Himmelens Tempel bygd på 1400-tallet av keiser Yungle, og ble brukt til å ofre til himmelen blant annet som tilgodegjørelse for folkets synder, og for å velsigne innhøstingen. Bygningene er flotte, men det som slår meg mest er kontrasten til alt det som foregår utenfor. Stillheten mot bråket, det moderne mot det gamle, harmonien mot kaoset utenfor murene.


Bilder av et tempel mitt i parken, der keiseren tradisjonelt utførte en seremoni for å sikre innhøstningen

Det var mange kinesere som brukte parken til å spille spill, og enda flere kinesere som stod og så på

Fra fredag til lørdag overnattet vi på the Great Wall. Vi reiste til en del av muren som ikke er restaurert, og heller ikke så turistaktig som resten av muren. Det meste av muren var overgrodd av busker og gress, så det var ikke særlig lett å ta seg frem, hvertfall ikke i mørket. Vi overnattet utenfor et gammelt vakttårn, som ikke var bygget opp igjen senere vel og merke. Vi stod opp i 6-tiden, og fikk endelig et blikk av muren som slynget seg opp gjennom fjellsiden, samt utsikten utover dalen var slående.


Tårnet hvor vi overnattet

Man kan se 3 tårn på dette bildet, det tredje helt på toppen av fjellet. Muren her er helt gjengrodd av gress og busker

Utsikten ned mot den nærliggende landsbyen

My first days...

Nye venner

Aren't we all? :)

Biblioteket på skolen


Den Forbudte by, som faktisk ikke er forbudt..

Ehm, ja. Holdt nesten på å bli gått på av disse..

Formann Mao pryder fremdeles inngangen til Den Forbudte By


Inne i den forbudte by.

Beijing City

Beijing er en veldig pen og ren by, og har så mye politi og vakter at folk ikke engang vurderer å stjele mitt lille svarte Nikon Coolpix-kamera. Med ny moderne, t-bane er det lett å reise rundt i byen, og det koster kun 2 yuan (ca 2 kroner). Siden det kommer folk fra hele verden, og de fleste ikke kjenner noen her, er det veldig lett å få nye venner. Den største utfordringen er selvfølgelig språket, men jeg henger med noen folk som har studert ved BLCU tidligere og kan nok fraser til å bestille rett mat på restaurantene. Rundt universitetsområdet finner en allslags restauranter, men spesielt mange koreansk og japansk bortsett fra de kinesiske. Moderne kjøpesentre med alle merkeklær og annet en ikke måtte trenge er også lett tilgjengelig. Selv om mange kinesere ikke kan engelsk, er de fleste veldig behjelpelige og hyggelige hvis en skulle trenge hjelp til noe. Bor i et veldig rolig og avslappende område, perfekt for studier. Og med alle snille og greie studentene fra hele verden på campus tror jeg disse tre månedene vil bli veldig bra!

Tea House

Lørdag hadde jeg min første veldig kinesisk-kulturelle opplevelse. Etter å ha vært ute å spist med en kamerat om kvelden, observerte jeg at det stod Tea House på en bygning, så det måtte jo være en fin måte å avslutte kvelden på, tenkte jeg. Utenfor inngangen stod en tradisjonell kledd mann som viste oss ovenpå, der vi kom til et stort rom med vogn-lignende sitteplasser der en kunne nyte te. Det virket ikke til å være mange kunder, men så ble vi ført lenger inn i restauranten og der stod flere tradisjonelt kledde jenter. Videre var det en lang tynn gang med tredører og jenter som stod utenfor dørene. Da ble jeg litt skeptisk, men det var det ingen grunn det.. De pent kledde damene smilte bare og viste oss videre inn i restauranten. Mens vi gikk innover satt flere menn og spilte et tradisjonelt kinesisk spill, en kinesisk form for poker. Vi ble ført inn på et lite rom med et lite bord. Der fikk vi en meny av trebrikker som kunne rulles sammen til en firkant, og vi valgte Oolong cha. Det ble satt frem en liten krakk og et fat med små tekopper, Oolong te og en tekanne. Så kom en jente inn, oppstaset som det skulle vært 600 år siden, og begynte med elegante håndbevegelser å tilberede teen. Var litt forskjellig fra den japanske te-seremonien, men like stilig å se på. Så snart hun hadde blandet ferdig kunne vi begynne å drikke fra de små koppene og bekrefte at teen var god. Så kom frukt, nøtter og annet inn, hun forsvant ut og jeg og Dennis kunne drikke te sammen og prate om livet som kinesere har gjort i hundrevis av år. En ekte kinesisk aften i konfutsianske omgivelser!

Første uke i Beijing

Av en eller annen grunn så er wordpress ikke tilgjengelig i Kina, så mens jeg er her kommer jeg til å bruke blogspot. Dessverre kan jeg heller ikke gå inn på andre som blogger med wordpress, men men. Sånn er det. Oppdatering kommer :)